2 dager igjen!!!!

No er det snart lørdag og vi gleder oss veldig, selv om det begynner å gå opp for oss at vi ikke skal få se mer snø de neste fem uker.. .Å nei…
Forrige uke var gjengen samlet for å planlegge litt undervisning. Etter et par minutter var vi over på å diskutere pakkelister. Monica har vært klar lenge og kofferten var pakket og klar. Vi andre skrev derfor opp alt Monica hadde i kofferten sin, så visst vi glemmer noe vet alle at det er Monica som ikke pakket en fullstendig koffert.
Tone hadde to kofferter å pakke, en beregnet på 20- og den andre på 40 +. Kan bli spennende å se om hun hadde tunga beint i munnen når hun pakket. Hun er i Østerriket og skal tilbringe noen timer i Norge før den 21 timers lange reisen står for tur.
Maren og Kristine har tatt ting med knusende ro, helt til Maren plutselig fant ut at vi reiser på lørdag. Telefonkontakten har derfor vært ekstra hyppig og høylydt de siste dagene. Kristine ringer i hver eneste klesbutikk for å høre Marens mening om skjørtelengde og stroppebredde. Maren ringer tilbake om forsvunne vaksinekort og utgått pass.

Vi stresser på (har brukt en formue på apoteket). Kristine er så skeptisk til maten etter at de som besøkte kenya i vår viste bilder av en salig blanding av bønner og mais. Vi såg bare kor ansiktet hennes vrei seg og spesielt då hun såg pappmassen som var en slaks grå grøt som er vanlig å få til frokost. For å gjøre historien kort.. Kristine dro på butikken og kjøpte ikke mindre enn 50(!) pakker med knekkebrød (sånne små pakker med brunost på)for å være sikker på å unnslippe bønnene.

Alt i alt så styrer vi på. Ikke mindre enn 4 a4 ark med ting som vi skal ha med oss skal ha plass i en koffert + alt undervisningsmateriellet som vi har fått. Vel vi får no se. Kristine og Maren har nettop begynt å pakke. vi skal nok være klare om 1 døgn og 17 timer. Vi har gooooooooooooood tid:P African time u know:P