En uke er gaat!!

Hei
Endelig internett forbindelese og vi benytter annledningen til aa skrive hjem. Vet at det er mange som folger bloggen saa endelig!!

Vi har det veldig bra og vi er helt trygg. De som bor her og har ansvaret for oss vet ikke ka godt de kan gjore for oss. Og naar vi sover er det hunder og en ung vakt som passer paa oss.

Dag 1.
Etter farvell med vaare nere og kjere sto alle klar bortsett fra en.. Monica hun som hadde satt klokke slettet dukker plutselig ikke opp. Det var fordi hun ikke hadde faat igjen lokket paa kofferten naar de skulle dra. I all hast maatte Terje kjoore opp til foreldrene hennes for aa bytte koffert! Kristine stilte i den varmeste dunjakken.I total forvirring glemte hun helt aa legge den igjen i bilen til Espen. Men heldigvis kom Tone med en veldig grei tante som tok godt vare paa den.

Selv om vi hadde alverdens tid til flyene saa maatte det jo skje at vi nesten maatte lope til alle flyene haha. I kjent olsenbanden stil strente vi gjennom flyplassene. Kristine forst, saa Maren eller Morgan som hun blir kalt her nede, eller Moregg, eller Moran. Alt etter som. et stort pusterom monica og et lite pusterom.... tone eller tuna fish som hun blir kalt her! Paa Flesland startet turern selvfolgelig med komplikasjoner. Kristine ble stoppet og bagasjen maatte gjennomgaas. Klokken tikket og flyet skulle gaa. Naar vi provde aa hinte om det fikk vi beskjed om at jo mer vi maste jo lenger ventestraff fikk vi. Vi endte sist paa flyet, noe som forresten skjedde paa alle fly. Til og med paa det store jumbojet flyet, eller rettere sagt turbojet flyet. Flyene ristet saa sinnsykt!!!!!!!! Ulike reaksjoner paa fribar og ekstrem turbolens, Tone roet nervene med noe kaldt aa drikke, Maren sov sott som en ekte turist med maske og full pakke, Kristine spydde som en gris paa alle flyene og Monica observerte sirkuset med et glass kaldt hvit vin.


Vel fremme Nairobi tok vi oss gooooood tid. Vi satt aa observerte afrikanere og drakk vann. Saa en time for flyet skulle gaa trodde vi at vi satt med gaten, men neida. Her i afrika er alt tydeligvis snudd paa hode. Vi fant ut at vi maatte faa oss visum her og ikke Mombasa som vi hadde blitt fortalt. Saa vi fylte ut skjemar i en fart, men tone maatte paa do saa hun kom litt seint igang. Kristine og Maren eller Morgan ble utolmodig og gikk videre. Nede i annkomst hallen sto vi som noen sporsmaalstegn. Ingen gate her.saa plutselig fikk vi oye paa vare egne kofferter som sto der paa rad og rekke I Nairobi klar til henting og ikke i Mombasa som de paa flesland lovde oss. Dette var helt tilfeldig!!! Vi fikk ikke beskjed om aa hente kofferten vi fikk beskjed om aa gaa til gaten. No matte vi inn i et nytt bygg og skjekke inn paa nytt. Vi hadde no 20 min til flyet skulle gaa. Bordingen hadde startet. Men selvfolgelig hadde tone mistet billetten... men etter mye om og men, fant vi reisedokumentet og vi landet i Mombasa.